10. og 11. september møttes representanter fra Norge, Sverige og Danmark i Göteborg. Målet var ikke å starte noe helt nytt. Det var å ta neste steg i et samarbeid som bygger på mer enn 20 års internasjonal erfaring med Changing Places, og på en enda lengre nordisk tradisjon for å finne løsninger sammen.
Fra venstre: Første rad: Victoria og Veronica (RBU), Anna (White Arkitekter). Andre rad: Rebecca (White Arkitekter), Lyndsay (Changing Places Danmark) og Håvard (Changing Places Norge / Norden).
I to dager samlet vi erfaringer og arbeidet med hvordan vi kan utvikle et sterkere fellesskap rundt Changing Places i Norden.
Vi kom fra tre land med ulike erfaringer, litt ulik terminologi og ulike måter å organisere arbeidet på. Samtidig ble det raskt tydelig hvor mye vi har til felles. For behovet stopper ikke ved landegrensen.
En person som trenger takheis, voksen skriftebenk, tilstrekkelig plass og mulighet for assistanse, har det samme behovet enten reisen går til Trondheim, Göteborg eller København.
Vi bygger ikke fra grunnen av
Changing Places er ikke et nytt konsept. Arbeidet som ledet frem til dagens Changing Places startet i Storbritannia tidlig på 2000-tallet. Changing Places Consortium ble etablert i 2005, og kampanjen ble lansert året etter. Det betyr at det nordiske arbeidet kan bygge på mer enn 20 års internasjonal erfaring med hva mennesker med omfattende assistansebehov faktisk trenger for å kunne delta i samfunnet.
Vi trenger derfor ikke å finne opp Changing Places på nytt. Oppgaven vår er å ta den internasjonale erfaringen inn i en nordisk kontekst, samtidig som Norden kan bidra tilbake med våre egne erfaringer og vår tradisjon for universell utforming, standardisering og samarbeid på tvers av landegrenser.
Det handler om kravspesifikasjoner og utforming. Om sertifisering og kvalitetssikring. Om hvordan fasilitetene registreres og finnes digitalt. Om symbolbruk og terminologi. Og om hvordan vi sikrer at en fasilitet fortsatt fungerer etter hensikten flere år etter at dørene åpnet.
Fra enkeltlokasjoner til nordisk infrastruktur
Changing Places finnes allerede flere steder i Norden. I den nordiske databasen bygger vi gradvis opp en felles oversikt over fasiliteter i Norge, Sverige og Danmark. Det er viktig fordi tilgjengelighet ikke bare handler om at et godt rom eksisterer. Den som trenger rommet må også kunne finne det, vite hvilket utstyr som finnes der og kunne stole på informasjonen.
Dette ble også konkret under samlingen i Göteborg. Under samarbeidsmøtet innlemmet vi Handicaporganisationernes Hus i Danmark i den nordiske databasen.
Det er et særlig interessant bygg å få med. Handicaporganisationernes Hus er utviklet med universell utforming som et grunnleggende premiss, ikke som en tilpasning som er lagt til i etterkant. Bygget trekkes ofte frem som et av de mest gjennomarbeidede eksemplene på universell utforming i Norden.
Her handler universell utforming ikke om én enkelt løsning, men om helheten: arkitektur, orientering, lys, lyd, bevegelse, plass og menneskelig mangfold. Det gjør bygget særlig relevant for Changing Places. Et Changing Places-toalett skal heller ikke være et isolert teknisk tiltak. Det må inngå i en helhet der mennesker faktisk kan komme frem, bruke bygget, delta og bli værende.
rnes Hus har som mål å være verdens mest universelt utformede bygg.
Det innebærer at det skal være enkelt å komme inn, orientere seg og bli værende, uansett funksjonsnedsettelse.
Og bygget inkluderer et fullverdig Changing Places-toalett, som er tilgjengelig for alle som kommer inn i bygget.
En særlig nordisk mulighet
Norden har noen forutsetninger som gjør dette samarbeidet spesielt interessant.
Vi har lange tradisjoner for samarbeid på tvers av landegrensene. Vi deler mange grunnleggende prinsipper innen universell utforming, likestilling, velferd og deltakelse. Våre byggemarkeder, standarder, offentlige systemer og samfunnsmodeller har også mange fellestrekk.
Vi er dessuten relativt små land. Det er en styrke dersom vi velger å samarbeide.
Det gir liten mening at Norge, Sverige og Danmark hver for seg skal utvikle nesten identiske krav, sertifiseringsordninger, databaser og digitale løsninger uten å lære av hverandre.
Vi kan komme betydelig lenger dersom vi utvikler et felles fundament, samtidig som det er rom for nødvendige nasjonale tilpasninger. Det er på mange måter kjernen i nordisk samarbeid: Vi trenger ikke å være identiske for å utvikle gode løsninger sammen.
Fra universell adgang til faktisk deltakelse
De nordiske landene har kommet langt på mange områder innen universell utforming.
Vi bygger ramper for å komme inn i bygninger. Vi installerer heiser for å komme mellom etasjene. Vi arbeider med tilgjengelig kollektivtransport, kulturbygg, arbeidsplasser, idrettsanlegg og offentlige rom.
Men tilgjengelighet handler ikke bare om å komme inn. Man må også kunne bli værende.
For mennesker som ikke kan benytte et ordinært HC-toalett, kan mangelen på en egnet toalett- og stellemulihet være den faktiske grensen for hvor lenge man kan være på et kjøpesenter, delta på en konferanse, besøke en attraksjon, være på et idrettsarrangement eller reise gjennom en flyplass.
Det er et nordisk paradoks dersom vi kan bygge noen av verdens fremste eksempler på universell utforming, men samtidig har offentlige steder der mennesker må reise hjem fordi det ikke finnes et toalett de kan bruke.
Fra tre land til et nordisk fellesskap
Göteborg viste hvor mye kompetanse som allerede finnes. Norge, Sverige og Danmark har erfaringer som utfyller hverandre. Vi har fagmiljøer som arbeider med krav og arkitektur. Vi har kunnskap om sertifisering, universell utforming, datadeling og implementering. Og vi har brukere og familier som gjennom mange år har vist hvorfor dette er nødvendig. Neste steg er å koble denne kompetansen tettere sammen.
Ambisjonen bør være at en kommune, arkitekt, byggherre eller virksomhet i Norden ikke skal måtte begynne med et tomt ark når de ønsker å etablere Changing Places.
De skal kunne få tilgang til tydelige krav, erfaringer, data og kvalitetssikring fra et nordisk fellesskap. Og brukerne skal kunne stole på at informasjonen betyr noe.
Changing Places handler til slutt om frihet
Det er lett å gjøre dette til en diskusjon om kvadratmeter, heissystemer, stellebenker, toalettplassering, databaser og tekniske standarder. Alt dette er viktig. Men det er ikke derfor Changing Places finnes.
Changing Places handler om muligheten til å leve et vanlig liv.
Om å kunne reise. Besøke venner. Delta på kulturarrangementer. Dra på fotballkamp. Være på kjøpesenteret. Ta toget eller flyet. Delta på en konferanse. Oppleve en fornøyelsespark. Eller ganske enkelt være ute sammen med familien uten at hele dagen må organiseres rundt hvor det finnes et toalett som faktisk kan brukes.
Etter to dager i Göteborg er retningen tydelig.
Vi skal bygge videre på mer enn 20 års internasjonal erfaring.
Vi skal bruke de særskilte styrkene vi har i Norden.
Vi skal lære av hverandre fremfor å utvikle de samme løsningene flere ganger.
Vi skal bygge opp kunnskap og data om de gode løsningene som allerede finnes.
Og vi skal gjøre Changing Places til noe mennesker kan finne, kjenne igjen og stole på på tvers av nordiske landegrenser.
For når mennesker beveger seg på tvers av grensene, må tilgjengeligheten kunne gjøre det samme.