Regjeringen har lansert sin nye Strategi for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse 2026-2032. Strategien prioriterer fire overordnede innsatsområder, blant dem et universelt utformet samfunn. Changing Places Norge ønsker strategien velkommen.
Strategien er bred. Den handler om demokrati, arbeid, utdanning, trygghet, diskriminering, offentlige tjenester, digitalisering, transport og mange andre områder som er avgjørende for likestilling og samfunnsdeltakelse.
Changing Places er en svært liten del av dette store bildet.
Men for mennesker som ikke kan bruke et ordinært HC toalett, kan akkurat denne lille delen være avgjørende for om resten av samfunnet faktisk er tilgjengelig.
Under lanseringen formulerte kultur og likestillingsminister Lubna Jaffery ambisjonen tydelig:
«Da må barrierer sprenges og universell utforming styrkes.»
Det er et godt utgangspunkt. Spørsmålet nå er hvordan ordene blir til handling.
Vi lever våre fysiske liv
Et av de mest treffende utsagnene under lanseringen kom da Jaffery beveget seg fra digital universell utforming til de fysiske omgivelsene:
«Men vi lever ikke bare på nett. Vi lever også våre fysiske liv.»
Det beskriver også utgangspunktet for arbeidet med Changing Places.
Universell utforming handler selvfølgelig om nettsider, apper og digitale tjenester. Men det handler også om muligheten til å være på en jernbanestasjon, et universitet, et museum, et kjøpesenter, en kulturarena eller i et bysentrum.
For de fleste er tilgang til toalett en selvfølge.
For mennesker som trenger personløfter, høyderegulerbar skiftebenk og bistand fra en eller to personer, er et ordinært HC toalett ikke nødvendigvis brukbart.
Da kan et bygg være tilgjengelig helt frem til det øyeblikket man trenger å gå på toalettet.
Det var nettopp dette Changing Places Norge ønsket å synliggjøre i en henvendelse til åtte departementer i juli 2025. Der ba vi om at behovene til mennesker som ikke kan benytte ordinære HC toaletter, blir en del av statens videre arbeid med universell utforming. Vi er derfor glade for at universell utforming nå løftes frem som et eget hovedområde i strategien
Regjeringen lanserte 28. sept sin strategi for Likestilling av personer med funksjonsnedsettelse 2026-2032. Vi er opptatt av hva den betyr for Changing Places.
En liten del med stor virkning
Vi skal være ydmyke for proporsjonene: Changing Places løser ikke alt utenforskap i arbeidslivet. Det løser ikke diskriminering, mangelfulle tjenester eller alle barrierene mennesker med funksjonsnedsettelse møter.
Det kan derimot løse én helt konkret barriere. Derfor mener vi dette er en lavthengende frukt i arbeidet med universell utforming.
Når egnede skifterom etableres på riktig sted, kan konkrete fysiske tiltak gjøre en arena tilgjengelig for mennesker som tidligere ikke har kunnet bruke den på samme måte som andre.
Et Changing Places rom har blant annet tilstrekkelig plass, personløfter og skiftebenk for voksne. Dette var også blant behovene vi beskrev i innspillet til departementene i 2025.
Et rom. En personløfter. En høyderegulerbar skiftebenk. Nok plass til nødvendig assistanse. Det høres kanskje lite ut.
For den som trenger det, kan det være forskjellen mellom å delta og å måtte dra hjem.
Fra kunnskap til praktisk handling
Jaffery satte under lanseringen også ord på en utfordring som er godt kjent i arbeidet med universell utforming. Om kommunenes arbeid med CRPD sa hun at kunnskapen er økende, men:
«Den er i liten grad omsatt til praktisk handling.»
Det er nettopp denne overgangen som nå blir viktig, og vi har alle et ansvar.
Det er relativt enkelt å være enig om prinsippet om at alle skal kunne delta. Den vanskeligere delen kommer når prinsippet skal omsettes til bygg, budsjetter, kravspesifikasjoner, innkjøp og konkrete fasiliteter.
Changing Places er et eksempel på hvordan et stort likestillingsprinsipp kan få en ganske enkel og fysisk konsekvens.
I henvendelsen fra 2025 foreslo Changing Places Norge blant annet pilotanlegg, en tilskuddsordning for kommuner og statlige bygg og en nasjonal veileder. Forslagene var ment som mulige praktiske grep, ikke som en ferdig oppskrift.
Når vi kjenner barrieren og samtidig kjenner mulige løsninger, bør veien fra kunnskap til handling kunne bli kortere.
Hele reisen må fungere
Statssekretær Abel Cecilie Knibe Kroglund i Samferdselsdepartementet var også tydelig under lanseringen:
«Vi er fortsatt et ganske langt stykke fra universell utforming i vårt transportsystem.»
Hun løftet samtidig betydningen av at hele reisekjeden fungerer.
Det perspektivet er viktig også når vi snakker om toalett og skiftefasiliteter. En rullestolbruker kan komme seg om bord på toget. Plattformen kan være tilgjengelig. Heisen kan fungere. Reiseinformasjonen kan være universelt utformet.
Men dersom en lang reise ikke gir tilgang til en toalettfasilitet personen faktisk kan bruke, er reisekjeden fortsatt ikke komplett.
Dette er også grunnen til at Changing Places Norge tidligere har pekt på lufthavner, jernbanestasjoner og kollektivknutepunkt som naturlige steder å prioritere.
Poenget er ikke å gjøre toalettet til hele historien om universell utforming. Poenget er å sørge for at en liten, men avgjørende del av reisekjeden ikke blir glemt.
Nå er tidspunktet
Den nye strategien er uttrykkelig dynamisk. Regjeringen skriver at innsatsene kan justeres og at nye kan komme til. Det gir rom for å utvikle politikken videre etter hvert som kunnskap og erfaringer gir grunnlag for det.
For Changing Places Norge betyr det at tidspunktet er godt for å fortsette dialogen. Vi har allerede spilt inn behovet til staten. Vi har pekt på mulige tiltak og på arenaer hvor slike fasiliteter kan gjøre særlig stor forskjell. Henvendelsen fra 2025 avsluttet nettopp med et ønske om videre dialog med departementene og deres fagmiljøer.
Nå kan forslagene vurderes sammen med strategien, erfaringene som gjøres rundt om i landet og regjeringens videre arbeid med universell utforming.
Jaffery sa under lanseringen:
«Vi må være villige til å justere innsatsen der tiltakene ikke treffer godt nok, og videreføre det som virker.»
Changing Places Norge håper at tilgjengelige skifterom for voksne blir en del av denne vurderingen. Ikke fordi dette er den største saken i strategien. Men fordi det er en konkret barriere vi allerede vet mye om hvordan vi kan fjerne.
Fra strategi til handling
Mot slutten av sitt innlegg sa kultur og likestillingsministeren:
«Veien fremover, den går vi sammen.»
Det er en invitasjon Changing Places Norge gjerne tar på alvor.
Universell utforming handler til slutt ikke om hvor mange dokumenter vi skriver. Det handler om hvilke steder mennesker faktisk kan bruke og hvilke deler av samfunnet de faktisk kan delta i.
Strategien er på plass. Kunnskapen og erfaringen finnes. Løsningene finnes.
Nå er tiden inne for å gå fra strategi til handling og konkretisere handlekraften i fremtidige budsjetter.
For Changing Places kan det bety noe svært konkret. Et sted som i går var utilgjengelig, kan i morgen være tilgjengelig. Og for mennesket som endelig kan delta, er det ingen liten forskjell.
